"gamle" venniner - Nei takk

Dagens innlegg er litt langt ,men av og til må fustrasjonen få slippe litt ut,og så er jeg litt nysgjerrig på hva Du/Dere hadde gjort i en slik situasjon?


Av og til blir jeg bare helt satt ut av hvordan andre oppfører seg eller sier til andre.At jeg ikke helt vet hva jeg skal si eller svare.

Bildene har ingen sammenheng,med teksten i dag,skulle ha visst  bilder av de flotte damene og hva vi skulle ha spist,men velger heller å visse noe annet.Bilder av dagens morgen tur sammen med barna.

 

Ikke det at jeg ikke tåler å høre hva folk mener eller sier til eller om meg,men  måten det blir sagt på.

På Fredag,ventet jeg besøk av noen flotte damer fra oslo,de er ganske store interiør og moteblogger,(ifølge dem selv iallfall)uansett jeg gledet meg veldig til å se dem igjen siden det er mange år siden sist vi hadde hatt anledningen til å treffes.

 

Det blir ikke det samme å snakke noen minutter i telefonen innimellom,så da mine gamle venninner skulle til stavanger denne helgen,ble vi enig om at vi kunne møtes hjemme hos meg.

Dagen første store feiltrinn.

Når jeg besøker folk og får besøk,pleier jeg alltid å starte med "Hei,så kjekt å se deg igjen"for det er virkelig kjekt å se de man kjenner igjen når man besøker de og de besøker deg.

Men ikke disse damene,de hadde ikke kommet inn døren engang før jeg fikk begynne å høre hvordan jeg var og hadde det.

Jeg åpnet døren og sa "Hei...

"ÅÅååå Herregud så tjukk du har blitt,hva har du gjort"

Meg "eeh Hei kjekt å se deg også."

kom inn.

Skulle ikke ha gjort det heller,skulle bare ha spurt om vi skulle tatt en lett lunsj ute i gårdsplassen,hehe

"Er virkelig gangen din sååå liten,har du ikke egen walk in garderobe"

"å nei henger ytterklærene slik,det er jo baaare så ut og så 70 talls altså"

"mine barn har" ,ja jeg glemte navnet på den moteriktige jakken som kostet 8000 eller vare det mer.
Men mine barn får ikke så dyre jakker og leke med i skogen,det får holde med Stormberg.

Neste sjokk var visst stuen,den var alt for liten,og møblene,ja de fikk jeg visst ikke gitt bort gratis enn gang,men de fungerer for oss,med 3 aktive barn som løper og hopper i sofaen,
(selv om de ikke får lov),har jeg ikke råd til dyre designer sofaer.

Men min sønn på 7 år,har lovet,når han ble stor og berømt ,så skulle han kjøpe en ny sofa til mamma.så da venter jeg til da,hehe


Men ett pluss var ,at jeg hadde hvite vegger og hvitt gulv,så de ble nesten godkjente,hadde glemt å vaske under ene hjørne ,UNDER sofaen.

Er det mulig.


Jeg foreslo at vi skulle gå på kjøkkenet,er ganske fornøyd med kjøkkenet siden det er så stort,30kvm.

For jeg hadde lagd kyllingsalat med pasta og hjemmelaget hvitløksbrød.

Dagens andre store feil.


Damene rister på hodet og er oppgitt

"ikeakjøkken"å nei og nei.

Jeg er fornøyd,er ikke helt ferdig,så jeg bryr meg ikke om at det ikke er designer kjøkken.

Kyllingsalaten ble dagensmiddag isteden,hadde lagd av feil pasta og kyllingen var ikke riktig laget.Da ble man fet.

Og så var det klærne mine,ja jeg lignet på en uteligger,om jeg fant de.

ja jeg vet at klærne mine ikke er mye å skryte av,men de fungerer og jobber med saken.
Håper på å få lagd egen kolleksjon.
(kommer tilbake med dette senere,veldig mye senere, gjenstår mye enda)


Interiør,Det samme.(Ja her jobbes det med mange ting,men dette kommer jeg tilbake til,senere,jobber litt sånn inni mellom når helsen er god.)

På arbeidsplassen er det lettere kaos fortiden,mye papir og tegninger,(hater at det er så rotete,men men)de så noen av ideene henge på skapdøren.

Og utbryter.

"forstår jo godt at du ikke lykkes,du kan ikke tegne engang"

Jeg kan kanskje ikke tegne like godt som en designer,men jeg liker godt å gjøre det så jeg gjør det allikevel og bryr meg ikke så mye om hva andre mener,så lenge jeg ser hva det er og mine framtidige samarbeidsparterer gjør det så holder det for meg.

Og bloggen min,ja den var ikke mye å skryte av,de kunne ikke ha meg på sin blogg for jeg ødela rykte deres,siden jeg ikke hadde noe viktig å skrive om,noe av interesse og jeg hadde for mange skrive feil, I know,jobber med det,men det er ikke alltid like lett med dysleksi,(noe jeg fant ut av i voksen alder) men det er helt greitt,forlanger ikke at folk skal hverken like bloggen og eller legge meg til bloggen deres.


Det ble sagt mye mer,men det hadde blitt alt for mye å skrive om,men en ting er sikker,gamle venninner kommer ikke på besøk hit mer.og de ble ikke lenge heller før jeg sa at nå var det nok.
Det er greitt folk sier hva de føler og tenker,men det er måten det ble sagt på som provoserte meg.


Jo må bare skrive en ting til.

Jeg brukte alt for mye tid på og sammen med barna,de ble alt for bortskjemt.
Jeg måtte prioterer egen tid,det gjorde de,deres barn var på skole og fridtidsaktiviteter hver dag og i helgene var de sammen med andre.

Jeg kom ikke til å bli rik,hvis jeg holdt på slik.Det var viktig å fokuserer på seg selv ,finne seg selv,de var lykkelige,og mannen min ,ja han var visst feil han og.hehe.og det sa damen som snart er skilt for 3 gang... I Say no more.......

Hva hadde Du/dere sagt og gjort i slike situasjoner?

Så jeg har kommer fram til etter mye tenking  frem og tilbake,at jeg tror jeg skal få meg nye venninner,som ikke er redd for litt støv og som må hoppe over ytterjakker,som ligger på gulvet,etter at barna har kommet hjem,når de kommer på besøk.

Jeg innrømmer det, jeg liker å ha  positive  og engasjerende mennesker rundt meg.

Og er kjempe glad for alle jeg har møtt her inne.og gleder meg til å treffe mange av dere i sommer.



Ha en strålende natt.

Klemmer

Hege